Da Kine Klausen gikk på ungdomsskolen i Bjerkvik, visste hun ikke engang at det var fiskeproduksjon som foregikk i merdene i fjordene rundt hjemplassen.
Som 16-åring valgte landbrukslinja på Sortland VGS – da hun fikk nyss i at det var mye spennende som foregikk i havbruksnæringen.
– Jeg fikk da prøve meg litt i praksis her på anlegget i Gratangen. Det ledet til en sommerjobb, helgejobbing, lærlingplass, fagbrev og til slutt fast jobb, forteller 22-åringen.
Hun kjøpte nylig hus sammen med kjæresten hjemme i Bjerkvik og har en solid og godt betalt jobb på settefisk-anlegget til Astafjord Smolt.
Ansvarlig for fiskevelferd
Vi møter henne på arbeidsplassen, hvor hun har ansvaret for velferden til 1.000-vis av sette-laks, før de skal videre ut i fjorden.
– Og det er en utrolig variert jobb, hvor det er store muligheter for å gjøre karriere videre. Vi tar kjemiske prøver av
vannet, sjekker kvaliteten på fiskene, gjør service på maskinene. Egentlig alt for at velferden til fisken skal være så bra som mulig, forteller Kine.
Hun ser for seg både videre utdanning og en lang karriere i bransjen. Det er spådd en kraftig vekst i næringen – og arbeidsplassene ligger i hovedsak langt unna de største byene.
– Nå anbefaler jeg yrket både til venner og familie. Lillebroren min startet sin utdannelse som maskinfører. Men nå er han også over i havbruksnæringen og skal bli lærling her, sier hun-
Strategisk rekruttering
Monca Eide Hermansen er prosjektleder i Gratanglaks, som er en av eierne til Astafjord Smolt. Hun har ansvaret for rekrutteringen i konsernet. Sommerjobb er et av verktøyene hun bruker når hun skal rekruttere ungdommer inn i yrket.
– Tidligere var ikke kompetansekravene i bransjen like krevende. I dag har næringen blitt kompetansearbeidsplasser og vi trenger folk med rett utdanning. Derfor jobber vi aktivt med å fortelle den lokale ungdommen om alle mulighetene, forteller Hermansen.
Hun er også engasjert som næringslivsmentor hos Universitetet i Tromsø, campus Narvik. I et initiativ sammen med Salaks og Ballangen Sjøfarm er et av målene å sørge for at den lokale ungdommen velger blått når de skal utdanne seg.
– Vi ser at lokal ungdom varer lenger. Vi har hatt folk fra hele landet, men de som kommer fra andre plasser, flytter raskere på seg, forteller Hermansen.
Det er også viktig for de lokale eierne å skape gode lokalsamfunn.
– Får vi ungdommene til å ønske å bosette seg lokalt, gjør det også bygdene våre mer levedyktige, slår hun fast.